Du er her:
Nedlastbare filer:Last ned kildefilLast ned pdf
KildekodePDF
Manuskriptbeskrivelser av Kejser og Galilæer
skrevet av Tone Modalsli
1. NBO MS.8° 1937A
Egenhendig arbeidsmanuskript, kanskje til et påtenkt forord. En ytterside av et dobbeltblad.
INNHOLD OG GENETISK STATUS.
Manuskriptet er et utkast til en redegjørelse for hele verket, muligens til et påtenkt forord eller brev, jf. avsnittet Øvrige tekstkilder i Tekstkritisk redegjørelse ovenfor. Som HU påpeker (19, 47), er ord og setninger ikke alltid skrevet fullt ut, og skriften kan til dels være vanskelig å lese. Ortografien er den som Ibsen brukte frem til våren 1870, jf. Tekstkritisk redegjørelse til De unges Forbund. Av alle bevarte manuskripter som gjelder Kejser og Galilæer, er dette det eneste med denne ortografien, og det må derfor være det eldste (HU 19, 47). Utkastet står på en ytterside i et dobbeltblad. Den andre yttersiden gjelder rollebesetning til De unges Forbund og må være skrevet først av de to, se manuskript 4 i manuskriptbeskrivelsene til dette i innledningen til De unges Forbund.
DATERING.
Manuskriptet må være skrevet senere enn den siden som gjelder De unges Forbund; denne kan være skrevet før 16. juni 1869, i alle fall før 18. oktober 1869, jf. manuskriptbeskrivelsen i innledningen til De unges Forbund. Ortografien viser at det kan være skrevet før april 1870. Den 9. april det året sendte Ibsen til Frederik Hegel et eksemplar av Kongs-Emnerne med ortografiske rettelser (se HIS 4k, 394, 401); i det bevarte brevmaterialet bruker Ibsen formen till siste gang 11. april 1870, å og liten forbokstav i substantiv første gang 5. mai 1870 (men fortsetter gammel praksis i noen brev etter det; å og liten forbokstav er også brukt i et brev 30. desember 1869, men trolig fordi mottageren er svensk). HU (19, 47) mener utkastet kan være skrevet sommeren 1869, og henviser til datering av den siden som gjelder De unges Forbund og til brev til Lorentz Dietrichson 28. mai og til Hegel 10. juni 1869 der Ibsen nevner sine planer om å skrive om keiser Julian. Det kan imidlertid ikke tas for gitt at de to delene av dobbeltbladet ble beskrevet noenlunde samtidig.
MENGDE, STRUKTUR OG REKKEFØLGE.
Manuskriptet består av ett dobbeltblad. Utkastet står på siste ytterside, skrevet slik at høyre marg vender mot falsen. På den andre yttersiden står tekst som gjelder De unges Forbund, med venstre marg mot falsen. De to midtre sidene i dobbeltbladet er blanke. Nedre kant er noe ujevn og er trolig klippet.
TILSTAND.
Manuskriptet har vært brettet, som for å passe i en konvolutt. Det er noe misfarvet.
PAPIR.
Papiret er gulaktig. Siden måler 170 × 213 mm.Alle mål er bredde × høyde, målt midt på siden (bind måles midt på forpermen).
SKRIVEREDSKAP OG -STOFF.
Manuskriptet er skrevet med blekk. Skriftbildet er brunt.
SKRIFT.
Skriften er nærmest rett og til dels svært skjødesløs.
STEMPEL OG KATALOGSIGNATUR.
Bibliotekets stempel og katalogsignatur finnes på den siden av dobbeltbladet som gjelder Kejser og Galilæer.
PROVENIENS.
Manuskriptet tilhører Nasjonalbiblioteket, Oslo. Biblioteket (den gang Universitetsbiblioteket) kjøpte det av Henrik Ibsens arvinger i 1968–69. Det var i 1956 innlevert til biblioteket av Halvdan Koht.
2. NBO MS.8° 2821:14
Egenhendig notat bakerst i et eksemplar av August Neander: Über den Kayser Julianus und sein Zeitalter, 2. Aufl., Gotha 1867 (August Neanders Werke, b. 14). 5 linjer. Eksemplaret har en rekke understrekninger m.m. i teksten, trolig gjort av Ibsen.
INNHOLD.
Innholdet i notatet gjelder manikeere og donatister. Eksemplaret har Ibsens eierinnskrift: «Dresden den 20de Juni 1871. – / Henrik Ibsen.» Deler av bokens tekst er markert med understrekning og/eller strek i margen. På s. 44, ved begynnelsen av kapitlet «Ueber Julian’s Erziehung und Bildung bis zu seiner Besteigung des Kayserthrons», er det strek i margen ved de tolv første linjer («Julians […] von dem drohenden Tode»), i dette er i setningen «Unter diesen verlor Julian seinen Vater und seinen ältesten Bruder» ordene «seinen Vater» og «ältesten Bruder» streket under. Nederst på s. 96 og øverst på s. 97, i kapitlet «Ueber den Zustand der christlichen Kirche zur Zeit des Kaysers Julian und sein Verfahren gegen dieselbe», er følgende streket under: «Er war überzeugt, daß die großen Schriftsteller alle ihre Werke nur mit Hülfe der Götter, denen jede Kunst geweiht sey hervorgebracht hätten». På s. 102–03 (samme kapittel) er store deler av teksten markert; begge sidene har brett (eselører) i øvre hjørne. På s. 102 har linjene «Er hatte sich vorgenommen […] nach einem andern Orte» begge typer markering, likedan teksten like etter (fortsetter øverst på s. 103): «‹Von dem Tempel des Zeus […] die Stadt aber hat nichts für ihn bereitet.›» På s. 103 er det strek i margen ved «In dieser Stimmung glaubte der Kayser […] nicht mehr mit seiner Gegenwart erfülle». Den følgende setning («Bald darauf brach das Feuer aus, welches den Tempel und die Bildsäule, vernichtete») har begge markeringstyper. Videre er det strek i margen ved slutten av samme avsnitt, «daß er sie ohne Grund für Urheber dieser Feuersbrunst hielt […] verfuhr», og ved følgende linjer i neste avsnitt: «Der Glaube […] Enthusiasmus», med understrekning under «Der Glaube an die göttliche Abkunft und Bestimmung des Menschen» og «an uralte Weisheit gab ihm einen über das Zeitliche erhebenden Enthusiasmus». Endelig finnes begge markeringstyper ved begynnelsen av siste periode på siden: «In das Zelt zurückgetragen, tröstete er zuerst die Seinen, ermahnte sie ihren Beherrscher nicht zu beweinen, der sich zum Himmel und zu den Gestirnen erhebe». – Det er sannsynlig at markeringene er Ibsens, men sikker kan man ikke være. Svendsen (1933, 205, jf. Koht 1956, 118) tror ikke at Ibsen har brukt dette verket av Neander, men hverken han eller Koht kan ha kjent til Ibsens eget eksemplar.
DATERING.
Ibsens eierinnskrift er datert 20. juni 1871. Hans notat og hans tekstmarkeringer må derfor være senere enn denne datoen. Jf. hans brev til Hegel 12. juli 1871, der han ber ham om litteratur om Julians liv, men gjør oppmerksom på at han har «Neanders tyske værker om denne genstand».
MENGDE, STRUKTUR OG REKKEFØLGE.
Notatet består av fem linjer på versosiden av bakre forsatsblad. Ibsens eierinnskrift står på rectosiden av fremre forsatsblad. Om tekstmarkeringene, se Innhold ovenfor. Eksemplaret er bundet inn i brunsort shirting med lerretsrygg. Boken har 104 paginerte sider. Den har to tittelblad, ett for Werke og ett for særtittelen.
TILSTAND.
Bindet er noe slitt. På innsiden av forpermen er det med kniv skåret tre parallelle vertikale riss. Sidene er stedvis misfarvet. S. 101/102 og 103/104 har eselører, med bretten vendt inn mot s. 102 og 103.
PAPIR.
Forsatspapiret, som notatet og eierinnskriften er skrevet på, er gulaktig. Det måler 129 × 201 mm. Papiret i bokblokken er mørkere gulaktig og av dårligere kvalitet, det måler 128 × 201 mm.
SKRIVEREDSKAP OG -STOFF.
Notatet er skrevet med blyant. Det samme er strekene/understrekningene i teksten, det kan se ut som det er gjort med samme slags blyant som notatet. Eierinnskriften er med blekk; skriftbildet er mørkebrunt.
SKRIFT.
Skriften i notatet er svakt venstrehellende, til dels rett, og skjødesløs. Eierinnskriften er venstrehellende og omhyggelig. Understrekningene m.m. er utført uten linjal.
STEMPEL OG KATALOGSIGNATUR.
Bibliotekets stempel og katalogsignatur finnes på innsiden av forpermen og på versosiden av første tittelblad.
PROVENIENS.
Manuskriptet tilhører Nasjonalbiblioteket, Oslo. Ms. 4° 2821 består av 19 bøker fra Ibsens bibliotek, med hans navnetrekk eller dedikasjon til ham. Biblioteket mottok dem som gave fra Tancred Ibsen i 1972, sammen med en større samling bøker (mest etter Sigurd Ibsen).
3. NBO MS.8° 1937B
Egenhendige notater og arbeidsmanuskript (replikkutkast). 1 blad. Over teksten på første side: «1.»
INNHOLD OG GENETISK STATUS.
Manuskriptet inneholder forskjellige notater til Kejser og Galilæer. På første side og på øvre halvdel av versosiden står en handlingsoversikt som må gjelde første akt i den planlagte annen avdeling av stykket (jf. Ibsens brev til Hegel 19. januar 1872 og HU 19, 48), egenhendig merket 1 og innledet med «Ved hulvejen». Både språklig utforming og skrift er mer omhyggelig i de to første avsnittene enn i resten. Noen ord er vanskelige å lese. Innholdet svarer stort sett til utarbeidelsen i arbeidsmanuskriptet NBO Ms. 4° 1111a, bl. 328–37, renskrevet i Ms. 4° 1111d, bl. 120v–34r (se manuskript 4 nedenfor), og notatet må derfor forutsettes å være eldre. Nederst på versosiden står utkast til replikker av Julian, disse gjenfinnes ikke i Ms. 4° 1111. De kan ifølge HU (19, 48) være tenkt for samme akt som det øvrige i Ms. 8° 1937b. Nederst på versosiden, i motsatt skriveretning, har Ibsen påbegynt et brev til Georg Brandes («Dresden den 25de November 1871. – / Kære Brandes!»). Et brev til Brandes november–desember 1871 er ellers ikke kjent.
DATERING.
Siden manuskriptet opptar det meste av teksten også på versosiden av bladet, må det påbegynte brevet til Brandes være skrevet før Ibsen brukte papiret til notatene. Manuskriptet kan følgelig ikke være eldre enn 25. november 1871.
MENGDE, STRUKTUR OG REKKEFØLGE.
Manuskriptet består av ett blad. Venstre kant (sett fra første side) synes revet eller skåret. Begge sider er beskrevne.
TILSTAND.
Manuskriptet er stedvis noe misfarvet og har svake skrukker.
PAPIR.
Papiret er gulaktig med bunn- og kjedelinjer. Siden måler 141 × 218 mm. Jf. omtalen av papiret (type 1) i manuskript 4 (NBO Ms. 4° 1111).
SKRIVEREDSKAP OG -STOFF.
Manuskriptet er skrevet med blekk. Skriftbildet er mørkebrunt, nærmest sort.
SKRIFT.
Skriften er venstrehellende. De to første avsnittene er mer omhyggelig skrevet enn det øvrige, der skriften er til dels svært skjødesløs. Det påbegynte brevet til Brandes er omhyggelig skrevet.
STEMPEL OG KATALOGSIGNATUR.
Bibliotekets stempel og katalogsignatur finnes på første side.
PROVENIENS.
Som for manuskript 1.
4. NBO MS.4° 1111
Egenhendige notater og arbeidsmanuskripter. Ett bind. Nyere foliering (med rødt) 1–288, 290–349, senere bundet inn i rekkefølgen 267–88, 290–349, 7–32, 1–3, 6, 4, 5, 33–266, tilsvarende inndelingen a–e i Lie 1948, 93.
Ms. 4° 1111a består av bl. 267–349, en rekke spredte notater og mindre arbeidsmanuskripter.
Ms. 4° 1111b–e er lengre sammenhengende arbeidsmanuskripter:
b: bl. 7–32
c: bl. 1–6, 33–118
d: bl. 119–38
e: bl. 139–266
Deler av manuskriptet har egenhendig leggnummerering, noe har også egenhendig paginering. I det følgende brukes Lies inndeling sammen med den røde folieringen. Blad som hører sammen i dobbeltblad, angis i formen 268/269. I gjennomgåelsen av delene oppgis også betegnelsene i ES 3 (A.a osv.) og HU 7 (opptegnelse eller utkast).
Materialet må ha foreligget samlet ved Ibsens død og ble derfor bundet inn samlet. Det består av en mengde notater (uten utarbeidede replikker) og kortere og lengre arbeidsmanuskripter (med replikker, samt tittelblad og personlister) fra forskjellige faser av arbeidet forut for trykkmanuskriptet. Notatene er i ES og HU kalt «optegnelser». ES har nummerert dem A.a–r og redegjør for dem i 3, 434–35 med henvisning til gjengivelse i ES 2, 157–78; HU har nummerert dem 1–18 og gjengir dem i 7, 343–66. Arbeidsmanuskriptene er i ES kalt «udarbejdelser» og i HU «utkast». ES har nummerert dem B.a–m og redegjør for dem i 3, 435–38 med henvisninger til ES 2; HU har nummerert dem 1–13 og redegjør for dem i 7, 367–[556]. Noen gjengis i HU som løpende tekst, andre som varianter til HUs hovedtekst. Enkelte steder finnes også andre slags tekster av Ibsen. Under arbeidet med ES har Julius Elias satt til noen skarpe klammer med blyant, til dels ledsaget av «NB», jf. beskrivelsen av manuskript 1 til De unges Forbund, slutten av avsnittet Innhold og genetisk status. På bl. 300r, 310r og 322r har Karl Larsen skrevet noen korte signerte blyantnotater, på bl. 300r gjelder det en sidehenvisning til femte utgave av Kejser og Galilæer (1905) eller til FU. Om Elias og Larsen, se Hender og skrift nedenfor.
Ibsen synes først å ha planlagt verket kortere enn det ble. Koht (1956, 120; se også ES 3, 443 og HU 7, 340) antar at det først var tenkt i bare to avdelinger. Av dette finnes det få spor, se omtalen av bl. 267 nedenfor under Ms. 4° 1111a. Svært mye av materialet gjelder en utvidet plan i tre avdelinger, med tre akter i hver av de to første avdelingene og fem i tredje avdeling. I brev til Hegel 27. desember 1871 omtaler Ibsen de tre avdelingene. Men han avbrøt skrivingen av tredje avdeling og omarbeidet det hele til to avdelinger. Første avdelings tre akter (Konstantinopel, Athen, Efesus) ble bearbeidet, men i det store og hele beholdt. Den tidligere annen avdeling ble til fjerde og femte akt i den endelige første avdeling, jf. omtalen nedenfor av Ms. 4°1111c og d. Tredje avdeling ble til den endelige annen avdeling. Da Ibsen skrev til Ludvig Daae 23. februar 1873, lå den todelte strukturen fast, jf. Tilblivelse ovenfor.
Innhold og genetisk status diskuteres i gjennomgåelsen av delene nedenfor. Delene er forsøkt relatert genetisk til hverandre med utgangspunkt i Koht 1956, der han på grunnlag av den riktige dateringen av Ibsens brev til Hegel 19. januar 1872 korrigerer fremstillingen i HU (og ES), som forutsetter at brevet ble skrevet 19. januar 1871. Koht regner med at notatene noenlunde følger arbeidsprogresjonen, slik at de er skrevet etter hvert som Ibsen kom fra den ene akten til den andre, og før tilsvarende utarbeidelser (arbeidsmanuskripter) (1956, 119–20). Dette er fulgt i gjennomgåelsen nedenfor. Det er selvfølgelig også mulig at Ibsen skrev notater til større eller senere deler av verket før han begynte selve skrivingen fra begynnelsen. Og vi vet at han samlet stoff lenge før han begynte å skrive, jf. hans brev til Julius Hoffory 26. februar 1888 (se Tilblivelse ovenfor, jf. også omtalen av bl. 274/279 under Ms. 4° 1111a nedenfor): «Til ‹K. og G› havde jeg under mit 4-årige ophold i Rom [dvs. 1864–68] gjort mangehånde historiske studier og adskillige optegnelser men ikke lagt nogen klar plan for udførelsen og altså endnu mindre skrevet noget af stykket.»
DATERING.
Ikke noe av materialet i Ms. 4° 1111 synes å være eldre enn våren/sommeren 1871 (Koht 1956, 119). Alt er skrevet med den ortografien Ibsen gikk over til våren 1870, jf. manuskript 1 ovenfor. For arbeidet med tre avdelinger, se brevet til Hegel 27. desember 1871. Noen av delene er datert, se omtalen av delene nedenfor; den tidligste datoen er 24. juli 1871 (Ms. 4° 1111b).
MENGDE, STRUKTUR OG REKKEFØLGE.
Manuskriptet består av 348 folierte blad i ett bind (samt fire ufolierte blad, satt inn ved innbindingen). Før innbindingen bestod manuskriptet av legg, trolig løse, og enkeltblad. Ibsen har merket en del av leggene i øvre venstre hjørne på første side i legget for å angi rekkefølge internt i noen av de delene Ms. 4° 1111 består av, men han har ikke selv føyd de forskjellige delene sammen til en enhet. Som følge av innbindingen og på grunn av slitasje er det mange steder ikke lenger mulig å se hvilke blad som har hørt sammen i dobbeltblad. Men det kan langt på vei rekonstrueres ut fra hva som fortsatt er synlig, ut fra opplysninger i ES om «ark» (= dobbeltblad) og med støtte i papirkvaliteten. Se gjennomgåelsen av delene for detaljer.
De 348 bladene er senere foliert 1–349, 289 mangler eller er hoppet over ved folieringen. Bibliotekets eldste kataloginnførsel (ukjent år) for manuskriptet oppgir tallene 1–288, 289–349. Tallet 289 kan være skrivefeil for 290; innførselen er summarisk, og slik oppdeling av tallspenn brukes normalt bare ved uregelmessigheter. Tallene er skrevet med rød blyant. Folieringen omtales av Karl Larsen i brev til Halvdan Koht 20. (ukjent måned) 1907 (NBO Brevs. 386). Larsen hadde fått manuskriptet utlånt fra Universitetsbiblioteket i Oslo tidligere samme år og skriver i brevet: «jeg syntes, der var ingen Mening i at sende det tilbage i den gamle Uorden igen med den meningsløse røde Numerering». Slik rød foliering finnes sporadisk i andre av de Ibsen-manuskripter biblioteket mottok samtidig, bl.a. i NBO Ms. 4° 1110b (til Digte) og Ms. 4° 1112 (til Samfundets støtter); at den er nevnt i bibliotekets katalogtekst, kan tyde på at den ikke er foretatt av biblioteket, men fantes fra før. Folieringen nevnes ikke i ES og HU. Den svarer nøyaktig til den orden bladene lå i da utgiverne av ES undersøkte manuskriptet: «titelbladene til B.g [dvs. bl. 1–6], B.b, g, j, i, m [dvs. bl. 7–32, 33–82, 83–118, 119–38, 139–266], A.b, c, g, h, f, p, a, o, n, m (de 4 siste indlagt i p) [dvs. bl. 267, 268/269, 270, 271, 272, 273/280, 274/279, 275/278, 276, 277; 274/279 – 277 lå altså inni 273/280; bl. 281 er blankt og er ikke regnet med], B.l (ark 2) [dvs. bl. 283/286], A.k, B.l (ark 1) (de 2 siste indlagt i B.l 1) [1 må være feil for 2] [dvs. bl. 284/285, 282/287; disse lå inni bl. 283/286; 288 er blankt], titeludkast til B.m [dvs. bl. 290/291], A.l, i, r, q, j, e [dvs. bl. 292, 293, 294/295, 296/297, 298, 299], B.e, d, a, c, A.d (de 4 siste indlagt i A.e, B.e.) [dvs. bl. 299/309, 300–05, 306, 307/308; bl. 300–08 lå inni bl. 299/309; B.c = A.d], B.f, k, h [dvs. bl. 310–23, 324/325, 326–49]» (ES 3, 438).
Ved innbindingen er rekkefølgen fraveket slik at notatene og de mindre arbeidsmanuskriptene (Ms. 4° 1111a) kommer først. Om feil som er skjedd ved innbindingen, og om andre foliotall og leggnumre, se omtalen av delene nedenfor. Følgende blad er blanke: bl. 280–82, 285, 288 (men med Ibsens leggnummer 4 på versosiden), 323, 325, 349, 30–32, 266 (men med Ibsens sidetall 252 på versosiden). Dessuten er følgende sider blanke: bl. 269v, 270v (men med Ibsens leggnummer 6), 278v, 279v, 284v, 290v, 295v, 322v, 324v, 1v, 2v, 6v, 4v, 5v, 118r, 139v (men med Ibsens leggnummer 3) og 265v. Alle andre sider er beskrevne.
Bladene synes ikke beskåret ved innbindingen, men de har forskjellig lengde (se avsnittet Papir nedenfor). Bladene flukter noenlunde i overkant, mens nedre snitt er svært ujevnt. Noen blad synes klippet eller skåret i nedkant. Bindet er håndlaget av bokbinderfirmaet Refsum, etter 1948. Beskrivelsen i katalogen over Universitetsbibliotekets Ibsen-utstilling 1928 (Holtsmark red. 1928, 13) forutsetter at delene er løse, det samme synes å gjelde i Lie 1948, 93. I katalogen over bibliotekets Ibsen-utstilling 1956 (Minneutstilling 1956, 71–72) er teksten tatt fra Lie. Bindets tittelblad er skrevet av Solveig Tunold, som var leder for bibliotekets håndskriftsamling 1948–70. Bindet måler ca. 165 × 231 mm. Rygg og hjørner er i rødt skinn; bindets innhold er angitt med gulltrykk på ryggen. Permene har overtrekkspapir med bølge- og stripemønster i grått og gult. Forsatspapiret er marmorert i grått, sort og oransje. Mellom selve manuskriptet og fremre og bakre forsatsblad er et gulaktig dobbelt flyblad med det ene bladet (den ene halvdelen av dobbeltbladet) limt sammen med respektive forsatsblad, det fremre flybladet er brukt som bibliotekets tittelblad. Ved innbindingen er det satt inn følgende blanke blad, alle ufolierte: foran bl. 267, foran bl. 1 og foran bl. 119 i gulaktig konseptpapir; foran bl. 139 i tykkere og stivere gulaktig papir. Kapitelbåndet er i rødt og hvitt. Heftetråden er gulaktig.
TILSTAND.
Bindet er noe slitt. Det er svakt i forhold til innholdet, slik at boken er blitt skjev. Leggnumre o.l. øverst mot falsen er til dels skjult på grunn av innbindingen. Det finnes noe misfarving, særlig i ytterkant, og noen mindre flekker. Særlig nedkanten på de lengste bladene har mindre rifter og andre skader. Se også omtalen av delene nedenfor.
PAPIR.
Det kan skjelnes mellom følgende fem papirtyper. De angitte breddemål er ofte usikre på grunn av innbindingen.
1. Gulaktig papir med bunn- og kjedelinjer. Siden måler ca. 140 × 219 (220) mm. Papiret er vanlig i Ibsens brev 1870–73 og er i HIS 12 og 13 kalt papir 14, se HIS 12, 519 og 13, 535. Dette papiret er brukt i Ms. 4° 1111a, bl. 267, 268/269, 273/280, 275/278, 276, 277, 284/285, 293, 294–98, 348/349; i Ms. 4° 1111c, bl. 83–118; i Ms. 4° 1111d, bl. 135–38; og i Ms. 4° 1111e, bl. 141–266. Til samme type skal trolig regnes papiret i Ms. 4° 1111b, Ms. 4° 1111c, bl. 1/2, 3/6, 33–82 og Ms. 4° 1111d, bl. 119–34; siden er her 218 mm høy.
2. Lyst gulaktig papir med bunn- og kjedelinjer, noe tynnere enn type 1. Siden måler ca. 140 × 225 mm. Dette papiret er brukt i Ms. 4° 1111a, bl. 270, 299/309, 300–05, 307/308, 310–23, 328–37. Bl. 272, 292 (i Ms. 4° 1111a) og 4/5 (i Ms. 4° 1111c) er i samme kvalitet, men bl. 272 er 218 mm høyt, bl. 292 er 221 mm, og bl. 4/5 er 217 mm, dette er klippet i nedkant.
3. Svært likt type 2, men tykkere. Dette papiret er brukt i Ms. 4° 1111a, bl. 274/279 og bl. 306. Siden måler ca. 139 × 214 mm, men nedkanten er muligens klippet.
4. Gulaktig papir med bunn- og kjedelinjer, samme farve som type 1, men tynnere. Siden måler ca. 140 × 223 mm. Dette papiret er brukt i Ms. 4° 1111a, bl. 326/327, 338–47. Bl. 271 er i samme kvalitet, men ca. 216 mm høyt.
5. Lyst gulaktig papir uten bunn- og kjedelinjer. Siden måler ca. 141 × 221 mm. Dette papiret er brukt i Ms. 4° 1111a, bl. 281/288, 282/287, 283/286, 290/291, 324/325 og i Ms. 4° 1111e, bl. 139/140.
ES (3, 438) oppgir uten kriterier eller beskrivelse seks forskjellige sorter, «dog ikke meget afvigende». Påvisningen av sortene svarer til oversikten ovenfor med følgende unntak: ES regner bl. 271 (A.h, se type 4) som samme papir som i type 1, og bl. 272 (A.f), 292 (A.l) og 4/5 er skilt ut som egen type (her regnet til type 2).
Sammenholdt med den følgende genetisk orienterte gjennomgåelsen: De større, delvis renskrevne arbeidsmanuskriptene Ms. 4° 1111b, Ms. 4° 1111c (bortsett fra bl. 4/5), Ms. 4° 1111d og Ms. 4° 1113e (bl. 141–266) er skrevet på samme slags papir, 1. Av disse har de antatt tidligste (b og c, bl. 33–82) sidehøyde 218 mm, det samme har bl. 1/2 og 3/6 i c, og de siste bladene i d. Dette kan neppe brukes til mer presis datering, men kan eventuelt bekrefte at disse delene hører til noenlunde samme tidsrom. Papirtype 1 synes videre brukt i slutten av arbeidsmanuskriptet bl. 338–49 (bl. 348/349) i Ms. 4° 1111a, som for øvrig er skrevet på papir av type 4. Type 3 er brukt bare i de antatt tidligste delene, og type 2 stort sett før type 4, hvis den relative tidsfølgen redegjort for nedenfor er riktig. Type 5 brukes bare i de antatt senere delene.
SKRIVEREDSKAP OG -STOFF.
Manuskriptet er skrevet med blekk. Skriftbildet er mørkebrunt. Det finnes noen få egenhendige blyantinnslag (tekst bl. 103r, 271v, 301r), foruten noen få strykninger med blyant (bl. 277v, 11v–12r, 102v–03v) som må være egenhendige (se Hender og skrift). Med blyant har andre hender skrevet klammer etc. og noen få notater. Den nyere folieringen er med rød blyant.
HENDER OG SKRIFT.

1. Henrik Ibsen: Skriften er rett/venstrehellende og dels omhyggelig, dels mer skjødesløs. Særlig de lengre arbeidsmanuskriptene er overveiende omhyggelig skrevet. Det forekommer mange egenhendige rettelser/strykninger, men få i de deler som er omhyggelig skrevet. Større strykninger er utført bl.a. ved tette bølgestreker, ved kryss over hele eller deler av siden, og ved bølgestrek diagonalt over siden. I renskriftene brukes ofte skillestreker og understrekninger (enkel og dobbel) under titler og noen overskrifter. Den teksten som Ibsen har skrevet med blyant, er skjødesløs. Blyantstrykningene må være egenhendige: På bl. 102v–03r hører de sammen med egenhendig blyanttekst på bl. 103r; på bl. 277v er de av samme art som strykning med blekk på bl. 295; den overstrøkne teksten på bl. 11v–12r er ikke brukt i en noe senere renskrift (bl. 38v). Se også omtalen av delene nedenfor.
2. Julius Elias: Han har satt til hakeparenteser o.a. med blyant, jf. generelt om hele Ms. 4° 1111 ovenfor. Elias (1861–1927) var tysk litterat, kunsthistoriker og oversetter. Han har utgitt deler av manuskriptet og redegjort for det i ES 2, [155]–260 og 3, 434–49.
3. Karl Larsen: Han har skrevet noen signerte blyantnotater på bl. 300r, 310r, 322r, jf. ovenfor. Larsen (1860–1931) var dansk forfatter. Ifølge hans brev til Koht 25. og 28. mai 1907 (NBO Brevs. 386) hadde han fått låne dette og en rekke andre av Ibsens manuskripter i 1907 til sitt arbeid med utgaven av Ibsens Episke Brand (Ibsen 1907), jf. om folieringen i avsnittet Mengde, struktur og rekkefølge ovenfor.
4. Folieringen: Det er uvisst hvem som har skrevet de røde bladtallene, jf. Mengde, struktur og rekkefølge ovenfor.
STEMPEL OG KATALOGSIGNATUR.
Bibliotekets stempel og katalogsignatur finnes på bindets rygg. Stempelet står også på rectosidene av fremre flyblad (bibliotekets tittelblad) og de ufolierte bladene foran bl. 267, 1 og 119, samt på bl. 349r og 139r, signaturen på versosiden av fremre forsatsblad. Undersignaturen a står på rectosiden av det ufolierte bladet foran bl. 267, b står på bl. 349r og 7r, c på bl. 1r, d på bl. 119r og e på bl. 139r.
PROVENIENS.
Manuskriptet tilhører Nasjonalbiblioteket, Oslo. Biblioteket (da Universitetsbiblioteket i Oslo) mottok manuskriptet som gave fra Henrik Ibsens familie i 1906.
MS.4° 1111A, BL. 267–349
INNHOLD OG GENETISK STATUS.
Fordi innholdet er så mangfoldig, er det vanskelig å få oversikt over det og nærmest ugjørlig å fastsette den genetiske rekkefølgen i detalj. ES (3, 434) sier om notatene at «aldersforholdet mellem disse optegnelser kun ufuldstændig lar sig afgøre». HU (7, 339) har «ikke gjort noget forsøk på å trykke dem [notatene] efter den antagelige tidfølge; ethvert slikt forsøk må alltid være meget uvisst».

Tidlige litteraturnotater.
Bl. 274/279 (A.a, opptegnelse 1). Blant det eldste kan regnes notatene på bl. 274/279: bl. 274r–v «Optegnelser / efter / M: Albert de Broglie», bl. 274v og 279r «(Efter Auer.)», omhyggelig skrevet fra begynnelsen, så i stigende grad skjødesløst. Opptegnelsene etter de Broglie gjelder stoff som hører med i det som til slutt ble den endelige første avdeling, etter Auer den endelige annen avdeling. Koht (1956, 118–19) mener de Broglie-opptegnelsene må være gjort etter at Ibsen hadde fått svar på sitt brev til Hegel 12. juli 1871, der han spør etter historiske fremstillinger på dansk. Dette må i hvert fall stemme for de øvrige notatene etter de Broglie, se omtalen av bl. 277v, 273 og 294/295 nedenfor. Men Svendsen (1937, 527) holder muligheten åpen for at dette de Broglie-utdraget kan være gjort etter den franske utgaven, og det ser ut til å stemme, jf. kommentar til . Det er uvisst når Ibsen eventuelt kan ha lest denne utgaven. Jf. hans uttalelser om stoffsamling i brevet til Hoffory 26. februar 1888, sitert ovenfor. Ortografien i disse notatene er som ellers i Ms. 4° 1111, jf. Datering ovenfor.

Notater og mindre arbeidsmanuskripter til de tre første aktene.
Jf. Ms. 4° 1111b og c, bl. 33–82.
Bl. 267 (A.b, opptegnelse 2) inneholder notater som må være tidlige: bl. 267r «Notitser», bl. 267v «Forspillet. / (bag teppet.)». De er til dels omhyggelig skrevet. «Forspillet» gjenfinnes ikke noe sted i manuskriptene og kan høre til den tidligste planen med hele verket i to avdelinger (ES 3, 443). Av «Notitser» fremgår det at første del skulle ha tre akter som foregår i «Kejserstaden», Athen og Gallia; dette er Kohts grunnlag for å anta at Ibsen på dette stadiet har tenkt seg bare to avdelinger (1956, 120).
Bl. 268/269 (A.c, opptegnelse 3) inneholder notater (to handlingsskisser) for første akt: bl. 268r «Udkast. / 1ste handling», bl. 268v–69r «1ste handling», overveiende noe skjødesløst skrevet. Bl. 269v er blankt. Skissen på bl. 268v–69r er mer utførlig og er skrevet med kraftigere penn. Det er derfor ikke sikkert at de to skissene er skrevet i umiddelbar rekkefølge. Bl. 268–69r kan ligge til grunn for utformingen på bl. 306.
Bl. 306 (B.a, utkast 1). Arbeidsmanuskript til en del av første akt (jf. HIS 6 fra og med til og med ), overveiende skjødesløst skrevet. Teksten kan svare til notatet på bl. 268–69r. Replikkene til den verkbrudne og den blinde kan ligge til grunn for tilsvarende sted i Ms. 4° 1111b, bl. 10v. På bl. 306 er dette satt i sammenheng med replikker av Hekebolios (Ekebolios) som ikke synes å være brukt andre steder i materialet. I sin grundige redegjørelse for Ibsens arbeidsmåte nevner ES (1, XXXIX–XLI) dette bladet som ett av flere indisier for at Ibsen utarbeidet sine sammenhengende arbeidsmanuskripter på grunnlag av «løsrevne arbejdsudkast for de enkelte scener», som ble til etter hvert som «udarbejdelsen skred frem», at han altså – naturlig nok – prøvde ut replikker og scener på egne blad for å finne frem til den formen han ville bruke i det manuskriptet han holdt på med. Det er derfor mulig at teksten på bl. 306 ble til underveis i en av de større utarbeidelsene, kanskje Ms. 4° 1111b. At bl. 306 begynner midt i en setning, behøver ikke nødvendigvis bety at begynnelsen er tapt, som HU (7, 367) synes å mene; det er vel mulig at Ibsen kan ha skrevet ned akkurat det han trengte for å arbeide videre. Men de første ordene på siden kan ikke være tatt fra noe av det materialet som er bevart, så den genetiske plasseringen er usikker.
Bl. 307 (ikke øvre del av rectosiden) (A.d, opptegnelse 4) inneholder notat for «2den handling» (overskrift over del av teksten på bl. 307v), skjødesløst skrevet. Bl. 307 svarer til utformingen i Ms. 4° 1111b (bl. 7–32) så langt dette rekker, og til bl. 300–05.
Ms. 4° 1111b (se nedenfor) antas å være skrevet etter de foregående og før de følgende delene av Ms. 4° 1111a.
Bl. 307/308 (gjelder bare øvre del av bl. 307r) (B.c, utkast 3). Arbeidsmanuskript til en del av første akt, tilsvarer HIS 6 (i første avdelings første akt) fra og med til og med , skjødesløst skrevet. Teksten begynner på bl. 308r. Den ligger nærmere Ms. 4° 1111c enn Ms. 4° 1111b (bl.a. har bl. 307r «dryppende bly» og «vor høje frænde», se omtalen av Ms. 4° 1111b nedenfor) og er derfor trolig senere enn Ms. 4° 1111b. På samme dobbeltblad (på bl. 307) finnes et notat til annen akt (se ovenfor); det kan, men behøver ikke være, et tegn på at notatet og dette arbeidsmanuskriptet er blitt til noenlunde samtidig.
Bl. 300–05 (B.d, utkast 4). Arbeidsmanuskript til siste halvdel av annen akt, tilsvarer den endelige første avdelings annen akt fra og med HIS 6 , overveiende skjødesløst skrevet. Det består av tre dobbeltblad som Ibsen har nummerert 1–3. Teksten er et forstadium for renskriften Ms. 4° 1111c, bl. 33–82 og kan bygge på notatet på bl. 307. Nederst på bl. 301r har han først skrevet noen replikker skjødesløst med blyant, over dette har han med blekk (og mer omhyggelig) skrevet tekst som tilsvarer den endelige, jf. HIS 6, til og med ; denne teksten fortsettes på bl. 301v–05.
Bl. 299 (A.e, opptegnelse 5). Notat med plan for handlingen i tredje akt, skjødesløst skrevet. På bl. 299: «I Efesus. / (År 354.)». Bl. 299v gjelder Kain og Judas, og innholdet knytter an til diktet «Judas» fra mars 1871 og utformingen på bl. 318v–19r (Koht 1956, 116–17). De to sidene av bl. 299 er like med hensyn til skrift og blekk. De må ligge til grunn for bl. 310–23. Om forholdet til bl. 309, se omtalen av dette.
Bl. 309 (B.e, utkast 5). Arbeidsmanuskript til begynnelsen av tredje akt (i Efesus), begynner som renskrift. På bl. 309r: «Tredje Handling», med leggnummer 1. Dette manuskriptet går forut for bl. 310–23. At handlingen foregår i Efesus, viser at Ibsen har endret sin opprinnelige plan, jf. ovenfor om bl. 267. Noe av teksten gjenfinnes i den endelige versjon lenger ute i tredje akt, HIS 6, t.o.m. . Bl. 299 og 309 utgjør ifølge ES (3, 434, 436) et dobbeltblad. Det kan virke usannsynlig at Ibsen skulle ha skrevet et leggnummer på tredje side i et dobbeltblad. Men leggnummeret kan være skrevet ved en feiltagelse, eller det kan ha stått der fra før. Samtidig er det påfallende at han begynner utskrivingen av en akt på et dobbeltblad der første blad er brukt til noe annet enn slutten av foregående akt. Det kunne derfor tenkes at bladet var brettet galt, slik at bl. 309 er skrevet før bl. 299. På den annen side er det vanskelig å tro at han skulle ha avbrutt en påbegynt utarbeidelse av en akt for å skrive et notat med litteraturhenvisninger, som typisk gjøres før selve skrivingen. Men det at skriften på bl. 309 etter hvert blir så skjødesløs, kan tyde på at han har sett behovet for å utarbeide en mer utførlig plan for det han holdt på å skrive, og at rekkefølgen 309 før 299 dermed skulle være riktig. Blekkfarven på bl. 309 er den samme som på bl. 299, og den skjødesløse skriften har samme preg begge steder.
Bl. 310–23 (B.f, utkast 6). Arbeidsmanuskript til hele tredje akt, begynner som renskrift. Det består av syv dobbeltblad som Ibsen har nummerert 1–7. På bl. 310r: «Tredje handling. / (År 354.)». Teksten slutter på bl. 322r, det resterende er blankt. Det må bygge på bl. 299 og 309 og ligge til grunn for tilsvarende sted i Ms. 4° 1111c (bl. 33–82).
Ms. 4° 1111c, bl. 33–82 (se nedenfor) antas å være skrevet etter de foregående og før de følgende delene av Ms. 4° 1111a.

Notater og arbeidsmanuskripter til den planlagte annen avdeling av i alt tre.
Materialet kan skrive seg fra de siste månedene av 1871, jf. Ibsens brev til Hegel 27. desember 1871: «På anden afdeling arbejder jeg nu flittigt». Jf. Ms. 4° 1111d.
Bl. 272 (A.f, opptegnelse 6). Bladet inneholder notater, til dels skjødesløst skrevet, fra lesning av Ammian samt stedet for handlingen i annen avdelings tre akter (ved «Argentoratum», «Parisiis» og «Vienna»), hele avdelingen foregår «i Gallien». På bl. 272r: «Optegnelser / til / Julians frafald. / (År 357–360.)».
Bl. 328–37 (B.h, utkast 8). Arbeidsmanuskript til avdelingens første akt. Det består av fem dobbeltblad som Ibsen har nummerert 1b, 2–5. På bl. 328r: «Første handling». Manuskriptet begynner som renskrift, mens det mot slutten er skjødesløst skrevet. Det fortsetter på bl. 338–49, se nedenfor. Det må bygge på manuskript 3 (NBO Ms. 8° 1937b) og ligger sammen med bl. 326/327 til grunn for første akt (bl. 120v–34r) i det renskrevne arbeidsmanuskriptet Ms. 4° 1111d.
Bl. 326/327 (B.h, utkast 8). Dette dobbeltbladet, som Ibsen har merket 1a, slutter seg til bl. 328–37, idet det inneholder arbeidsmanuskript, skjødesløst skrevet, til en ny begynnelse på første akt, foran legget 1b. Den nye begynnelsen ligger til grunn for tilsvarende sted i Ms. 4° 1111d. Bl. 326/327 er skrevet på samme papir som det meste av bl. 338–49.
Bl. 270, 271 (A.g–h, opptegnelse 7–8). Disse overveiende skjødesløst skrevne notatene kan bygge på bl. 272 og gir på bl. 270r en kortfattet plan for annen akt og en mer utførlig for tredje, mens bl. 271r inneholder en mer utførlig plan for annen akt (for tredje finnes her bare overskriften) og kan være senere enn bl. 270, denne planen må ligge til grunn for utarbeidelsen på bl. 338–48. På bl. 270r: «2den handling», «3die handling», på bl. 271r «2den handling», «3die handling». Bl. 270v er blankt (bortsett fra et leggnummer, 6). Bl. 271v har utkast til et brev som ble sendt 23. november 1871, jf. HIS 13, 545.
Bl. 338–49 (B.h, utkast 8). Arbeidsmanuskript til en del av avdelingens annen akt. Det består av seks dobbeltblad som Ibsen har nummerert 7–12. Tekstens begynnelse tilsvarer HIS 6 (i den endelige første avdelings fjerde akt), slutten tilsvarer sceneanvisningen (i samme akt), fulgt av et par replikker av Mauros. Manuskriptet er overveiende skjødesløst skrevet, og store deler er strøket over, bl.a. de første sidene. Aktens begynnelse mangler. Den blanke siden bl. 270v er av Ibsen merket 6; det kan tenkes at han hadde tenkt å skrive begynnelsen her. Akten er ikke fullført, og siste tekstside (bl. 348v) er ikke fullt utskrevet. Bl. 349 er blankt. Bl. 338–49 er både ved leggnummerering og innhold en fortsettelse av bl. 328–37. Innholdet svarer i hovedtrekk til notatet på bl. 271.
Ms. 4° 1111d (se nedenfor) antas å være skrevet etter de foregående og før de følgende delene av Ms. 4° 1111a.

Notater og arbeidsmanuskripter til den planlagte tredje avdeling av i alt tre.
Koht (1956, 121) tror Ibsen begynte på tredje avdeling («Julian på kejser-stolen», jf. Ms. 4° 1111c, bl. 2r) ca. 1. september 1872. Jf. Ms. 4° 1111e.
Bl. 277v, 273, 294/295. Litteraturnotater etter de Broglie og Ammian kan være fra et tidlig stadium i arbeidet med tredje avdeling. (Notatene etter de Broglie må være gjort fra Clausens oversettelse da Ibsen hadde fått denne tilsendt fra Hegel som svar på sitt brev 12. juli 1871, se Tilblivelse ovenfor.) Av slike finnes: Bl. 277v (foliert 276 med rødt, teksten skrevet motsatt vei av bl. 277r) (A.m, opptegnelse 13) «Optegnelser til 2den handling»; bl. 273 (A.p, opptegnelse 16) «Optegnelser og udkast / til / Tredje handling»; bl. 294/295 (A.r, opptegnelse 18) «Optegnelser / til / Fjerde handling» (bl. 295r), «Optegnelser / til / Femte handling» (bl. 294r). Alt dette er til dels omhyggelig skrevet.
Bl. 292, 277r, 276, 275/278, 296/297. Bl. 292 (A.l, opptegnelse 12) inneholder en kortfattet plan for alle fem aktene i «Tredje afdeling». Hovedtrekkene i planen følges i mer utførlige notater om handlingsgangen i de enkelte aktene: for første akt på bl. 277r (A.m, opptegnelse 13) «Optegnelser»; for annen akt på bl. 276 (A.n, opptegnelse 14) «Indhold / (2den handling.)»; for tredje akt på bl. 275/278 (A.o, opptegnelse 15) «Udkast / til / Tredje handling»; for fjerde og femte akt på bl. 296/297 (A.q, opptegnelse 17) «Udkast / til / Fjerde handling» (bl. 297), «Udkast / til / Femte handling» (bl. 296). Alt dette er til dels omhyggelig skrevet. Sammen med disse planskissene står noen få replikkutkast, skjødesløst skrevet: fire linjer nederst på bl. 277r som kanskje er utkast til replikker i første akt, og tre linjer nederst på bl. 278r som er utkast til Julians siste replikk i første scene i tredje akt, HIS 6, .

Notater og arbeidsmanuskripter til fjerde og femte akt i den endelige første avdeling.
Under arbeidet med tredje avdeling må Ibsen ha innsett at hele verket burde bli i bare to avdelinger. Annen avdeling ble til fjerde og femte akt i den endelige første avdeling. Denne omarbeidelsen må være senere enn planene for tredje avdeling. Fra denne fasen finnes to små notater. Jf. Ms. 4° 1111c, bl. 83–118.
Bl. 293 (A.i, opptegnelse 9). Notat med utførlig handlingsgang for fjerde akt og kortfattet for femte, til dels omhyggelig skrevet. På bl. 293r: «Udkast. / Fjerde handling», på bl. 293v: «Femte handling». På versosiden står utkast til et brev som i HIS 13 er antatt å være til Frederikke Gram 1875–78.
Bl. 298 (A.j, opptegnelse 10). Notat som består av noen få linjer med handlingsgang for «Slutningsscene i 5te handling», skjødesløst skrevet. På versosiden står datoen 23. oktober 1872, trolig begynnelsen på et brev eller avisinnlegg.
Ms. 4° 1111c, bl. 83–118 og Ms. 4° 1111e, bl. 141–266 antas å være skrevet etter de foregående og før de følgende delene av Ms. 4° 1111a.

Senere materiale med hovedsakelig greske navneformer.
Alle delene av Ms. 4° 1111a omtalt så langt har overveiende latinske navneformer (f.eks. Maximus, Gallus, Efesus), det gjelder også Ms. 4° 1111b–e, men ikke bl. 117 i c og bl. 139/140 i e. Følgende deler, som alle (bortsett fra tittelbladene og personlistene) gjelder den endelige første avdeling, har greske navneformer og hører derfor trolig til senere skriveomganger, helst like før eller under utarbeidelsen av trykkmanuskriptet. Jf. Tilblivelse.
Bl. 324/325 (B.k, utkast 11). Arbeidsmanuskript, skjødesløst skrevet, til en scene i den endelige første avdelings første akt, tilsvarer teksten i HIS 6 fra og med til og med . Bare bl. 324r er beskrevet, det resterende er blankt. Teksten ligger nær den endelige, tilsvarende finnes ikke i Ms. 4° 1111c (se bl. 49).
Bl. 284/285 (A.k, opptegnelse 11). Notat til den endelige første avdelings femte akt, omhyggelig skrevet fra begynnelsen, så skjødesløst. På bl. 284r: «Optegnelser / til / Femte handling». Bare bl. 284r er beskrevet, det resterende er blankt.
Bl. 287r og 287v, de to øverste linjer (B.l, utkast 12). Arbeidsmanuskript til begynnelsen av den endelige første avdelings femte akt, omhyggelig skrevet fra begynnelsen, så skjødesløst. På bl. 287r: «Femte handling». Teksten tilsvarer HIS 6 fra og med til og med . Her finnes ingen aktuelle navneformer, men utformingen er temmelig lik den endelige, svært forskjellig fra Ms. 4° 1111c, bl. 106. Bladet utgjør et dobbeltblad med det blanke bl. 282; bl. 287r har leggnummer 1, jf. bl. 283/286 og avsnittet Papir ovenfor.
Bl. 283/286, resten av 287v (B.l, utkast 12). Arbeidsmanuskript, skjødesløst skrevet, til slutten av første avdelings femte akt, tilsvarer HIS 6 fra og med . Teksten er temmelig lik den endelige, forskjellig fra utformingen i Ms. 4° 1111c, bl. 83–118. Bl. 283r har leggnummer 2. Jf. omtalen av bl. 287 ovenfor.
Bl. 290/291. Utkast til tittelblad (bl. 290r) og personliste (bl. 291) til den endelige annen avdeling: «Kejser Julian. / Skuespil i fem handlinger», til dels omhyggelig skrevet. Personlistens navneformer er som i den endelige versjonen. Renskrift av tittelbladet og personlisten finnes i Ms. 4° 1111e, bl. 139/140. ES og HU omtaler bl. 290/291 og 139/140 sammen med bl. 141–266 (Ms. 4° 1111e).

Andre egenhendige tekster i Ms. 4° 1111a.
Bl. 267v, 294v, 297v i motsatt skriveretning: regnestykker (beregning av inntekter). På bl. 267v svarer tallet 2300 (aksjer) til Hegels innkjøp meddelt Ibsen 20. juli 1871; tallet 450 gjelder Hegels utbetaling av honorar for sjette utgave av Brand (KBK NKS 3742, 4°, II).
Bl. 277r, 292v, 293r, 307r, 342r, 347v, 348r: regnestykker uten tekst (slikt også i Ms. 4° 1111c, bl. 105v og 118v).
Bl. 271v: ordet Dres[den], deretter fire linjer med blyant, trolig utkast til brev til ukjent mottager [Dresden 23. november 1871], se HIS 13, 545.
Bl. 276v: liste over matretter, sterkt overstrøket.
Bl. 293v: i motsatt skriveretning utkast til et brev til [Frederikke Gram 1875–78], se HIS 13, 741.
Bl. 298r: tegning av syv medaljer.
Bl. 298v: «Dresden den 23de Oktober 1872» og et påbegynt ord.
DATERING.
Bl. 271v har utkast til et brev som ble sendt 23. november 1871. På bl. 298v står datoen 23. oktober 1872, kanskje som innledning til brev.
MENGDE, STRUKTUR OG REKKEFØLGE.
Ms. 4° 1111a består av i alt 82 blad. Følgende blad hører sammen i legg og/eller er nummerert av Ibsen:
Bl. 282/287, 283/286: to legg à to blad (ett dobbeltblad) nummerert 1 og 2 på bl. 287r og 283r.
Bl. 300–05: tre legg à to blad (ett dobbeltblad) nummerert 1–3.
Bl. 299/309: ett dobbeltblad, nummerert 1 på bl. 309r (tallet bare delvis synlig).
Bl. 310–23: syv legg à to blad (ett dobbeltblad) nummerert 1–7.
Bl. 326–37: seks legg à to blad (ett dobbeltblad) nummerert 1a, 1b, 2–5.
Bl. 338–49: seks legg à to blad (ett dobbeltblad) nummerert 7–12.
Dessuten finnes følgende andre egenhendige leggnumre/sidetall:
Bl. 270v (blank side): tallet 6 i øvre venstre hjørne.
Bl. 276v: tallet 24 i øvre venstre hjørne, strøket over.
Bl. 288v har leggnummeret 4 opp-ned i nedre høyre hjørne, jf. bl. 139v i Ms. 4° 1111e med tilsvarende nummer 3; begge disse sidene er blanke.
Også følgende blad må opprinnelig være dobbeltblad: bl. 268/269, 273/280, 274/279, 275/278, 281/288, 284/285, 290/291, 294/295, 296/297, 307/308, 324/325. Følgende blad er enkle (hovedsakelig etter opplysninger i ES): bl. 267, 270, 271, 272, 276, 277, 292, 293, 298, 306.
Ved innbindingen er den opprinnelige rekkefølgen noen steder blitt forstyrret ved at noen dobbeltblad er brettet galt, slik at det siste bladet er kommet først (bl. 282/287, 294/295, 296/297, 307/308, jf. Ms. 4° 1111c, bl. 3/6 og 4/5; om bl. 299/309, se innholdsomtalen ovenfor).
Andre folieringer med rødt: Bl. 275–79 har i tillegg til de vanlige bladtallene også røde bladtall på baksiden i rekkefølgen 278–74; tallene (ikke 276) er strøket over med rødt. De overstrøkne tallene er skrevet inn med bladene vendt andre veien, slik at de nå står i sidenes nedre venstre hjørne og opp-ned i forhold til sidenes eventuelle tekst. På bl. 277v står derimot teksten opp-ned i forhold til bl. 277r, og sidetallet 276 fremstår på normal plass i øvre høyre hjørne. Bl. 289 mangler eller er hoppet over ved folieringen.
TILSTAND.
Bl. 306–23 har en del mindre skader i overkant.
SKRIFT.
Se omtalen av delene. Bl. 337v og 343v har tekst tilføyd på tvers av skriveretningen.
MS.4° 1111B, BL. 7–32 (B.B, UTKAST 2)
Arbeidsmanuskript til hele første akt og begynnelsen av annen. Egenhendig leggnummerering 1–6. På bl. 7r: «Første handling».
INNHOLD OG GENETISK STATUS.
Teksten tilsvarer HIS 6 (i den endelige første avdelings to første akter) fra og med til og med . For teksten og har bl. 22v som det eneste sted i Ms. 4° 1111 «hvislende bly» og «vor høje fætter». Ms. 4° 1111b må derfor være tidligere enn andre utforminger av denne delen av stykket, jf. omtalen av Ms. 4° 1111a, bl. 307/308 og Ms. 4° 1111c, bl. 33–82. Notatene i Ms. 4° 1111a til første akt på bl. 268–69r og til annen akt på bl. 307 kan være forarbeider til Ms. 4° 1111b. Ms. 4° 1111a, bl. 306 kan ligge til grunn for replikker på bl. 10v.
DATERING.
Over teksten på bl. 7r har Ibsen skrevet datoen 24. juli 1871. Det er trolig dette manuskriptet Ibsen omtaler i sitt brev til Hegel 26. september 1871: «1ste akt ligger ganske færdig».
MENGDE, STRUKTUR OG REKKEFØLGE.
Manuskriptet består av seks legg som Ibsen har nummerert 1–6. Legg 1–5 har fire blad (to dobbeltblad), legg seks har seks blad (tre dobbeltblad), i alt 26 blad. Bl. 30–32 er blanke.
SKRIFT.
De to første leggene og begynnelsen av det tredje er omhyggelig skrevet, så overveiende skjødesløst, til dels svært skjødesløst. På de to første sidene har Ibsen brukt et system av understrekninger i tekst som ikke er replikker.
MS.4° 1111C, BL. 1–6, 33–118 (B.G OG J, UTKAST 7 OG 10)
Arbeidsmanuskripter til forskjellige faser av det som ble den endelige første avdeling. Bl. 33–118 har egenhendig leggnummerering [1]–22. Bl. 33–82 gjelder den planlagte første avdeling av i alt tre, men inngår ved tilføyelsen av bl. 83–118 i den endelige første avdeling. Bl. 83–118 gjelder fjerde og femte akt av den endelige første avdeling. Bl. 1–6 er forskjellige tittelblad og personlister.
INNHOLD OG GENETISK STATUS.

Bl. 33–82 (B.g, utkast 7). Arbeidsmanuskript til de tre aktene i den planlagte første avdeling av i alt tre i 13 nummererte legg, renskrevet med noen få mindre rettelser, bl.a. innskudd på bl. 55v og 68v og strykninger på bl. 62v og 79r. Det kan derfor ikke hevdes som ES gjør (3, 436), at denne renskriften er «uden nogensomhelst rettelser». På bl. 33: «Første handling». Manuskriptet må bygge på Ms. 4° 1111b. Bl. 48v har i motsetning til dette «dryppende bly» og «vor høje frænde». De 13 leggene utgjør 100 sider og må være det Ibsen omtaler i sitt brev til Hegel 27. desember 1871 som den første av i alt tre påtenkte avdelinger: «Mit nye arbejde går uopholdelig fremad. 1ste Afdeling: ‹Julian og visdomsvennerne› i tre akter ligger allerede færdig i renskrift. Den udgør netop 100 sider». Tittelen «Julian og visdomsvennerne» finnes ikke i bl. 33–82, men står på bl. 2 og 3, se nedenfor. Om legg 13, se omtalen av fortsettelsen i Ms. 4° 1111d. Da Ibsen fortsatte leggnummerrekken med fjerde og femte akt (bl. 83–118, se dette), forandret de 13 leggene, bl. 33–82, status: De hadde først utgjort en påtenkt første avdeling, men ble så brukt som de tre første aktene i et arbeidsmanuskript til den endelige første avdeling. De få rettelsene synes for de flestes vedkommende å være gjort umiddelbart, men det kan ikke utelukkes at enkelte kan være senere, kanskje under Ibsens gjennomlesning da han føyde dette inn i den nye strukturen. For eksempel har den innskutte teksten på bl. 55v preg av å være et arbeidsnotat til bruk i den videre bearbeidelsen.
Bl. 1–6. Foran bl. 33–82 står bl. 4/5, 1/2, 3/6 (bundet inn i rekkefølgen 1–3, 6, 4, 5), som er forskjellige tittelblad og to personlister, renskrevne (bortsett fra tillegget på bl. 3r). ES og HU omtaler disse sammen med bl. 33–82. Bl. 4/5 er i annet papir enn bl. 1/2 og 3/6, som er i samme papir som bl. 33–82. Personlistene: Disse finnes på bl. 4 og bl. 3. Listene på bl. 4 og 3v har overskriften «De handlende» og er temmelig like. På bl. 4 står «Slaven Thoas», som bare forekommer i Ms. 4° 1111b (bl. 7–32) og en gang i Ms. 4° 1111c, bl. 33–82 (bl. 41v). Navnet finnes også i listen på bl. 3v, men her er det strøket over og erstattet med Sallust. På begge er Theodorus kalt Agathon. Navnet Agathon finnes ellers bare i senere deler: i Ms. 4° 1111e (bl. 181r), i utkastet til personliste i Ms. 4° 1111a, bl. 291, og på den renskrevne personlisten i Ms. 4° 1111e (bl. 140). I Ms. 4° 1111c forekommer (bl. 34r) rollen «En skøge», hun mangler i listen på bl. 4, men er med i listen på bl. 3v i (den endelige) formen «En sminket kvinde». Personlisten på bl. 4 må være eldre enn den på bl. 3v, men navnet Agathon kan indikere at begge må være yngre enn bl. 33–82. – På bl. 3r er senere tilføyd en skjødeløst skrevet liste over de personene som kommer til i det som ble tredje og fjerde akt i den endelige første avdeling (jf. bl. 83–118). Her finnes navneformen «Mauros»; formen finnes ellers bare i Ms. 4° 1111a, bl. 286v og 287v; tillegget på bl. 3r må følgelig være senere enn bl. 83–118 (men jf. gresk navneform på bl. 117). Tittelbladene: På bl. 5r står første avdelings tittel som «Prins Julian», denne tittelen finnes bare her. Bl. 6r er en tittelside for hele verket med årstallet 1872. Bl. 2r gir titlene på de tre delene: «Julian og visdoms-vennerne», «Julians frafald», «Julian på kejser-stolen». Ibsen har nummerert titlene. Han har strøket over «Julian og visdoms-vennerne» og endret de følgende numrene fra II og III til I og II. På bl. 3r står tittelen «Julian og visdoms-vennerne». I sin opprinnelige, urettede form kan titlene på bl. 1–3 og 6 være skrevet tidlig i 1872, jf. Ibsens brev til Hegel 27. desember 1871: «På anden afdeling arbejder jeg nu flittigt, og denne vil gå raskere fra hånden og blive betydelig kortere; tredje afdeling bliver derimod noget længere». Bl. 4 og 5 må være eldre.
Bl. 83–118 (B.j, utkast 10). Arbeidsmanuskript til den endelige første avdelings fjerde og femte akt i ni legg nummerert 14–22. På bl. 83r: «Fjerde handling». Ibsen har ved nummereringen gjort dette manuskriptet til en direkte fortsettelse av bl. 33–82. I stedet for to avdelinger med tre akter hver har han nå en avdeling med fem akter. Teksten må genetisk høre til etter Ms. 4° 1111d og før Ms. 4° 1111e, jf. omtalen av disse og av Ms. 4° 1111a ovenfor, etter omtalen av bl. 298. De to aktene i Ms. 4° 1111d har han smeltet sammen til én, den fjerde; denne prosessen er av ES (1, XXX) karakterisert som en radikal omstøpning. Manuskriptet er overveiende omhyggelig skrevet. På bl. 102–03 er mye av teksten strøket over med blyant, på bl. 110v–11v er mye strøket over med blekk. For øvrig finnes bare få rettelser. Deler av teksten er svært lik Ms. 4° 1111d, som må ligge til grunn. Bl. 117 inneholder skjødesløst skrevet tekst som erstatter det overstrøkne på bl. 110v–11v (tilsvarer HIS 6 fra og med til og med ); her brukes navneformen Maximos. På bl. 105v og 118v finnes egenhendige regnestykker.
DATERING.
Bl. 33–82 omtales som ferdig i brevet fra Ibsen til Hegel 27. desember 1871. Tittelsiden bl. 6r har årstallet 1872.
MENGDE, STRUKTUR OG REKKEFØLGE.
Ms. 4° 1111c består av i alt 92 blad (50 blad i bl. 33–82, seks i bl. 1–6, 36 blad i bl. 83–118). Bl. 33–118 består av 22 legg à fire blad (to dobbeltblad). Fra og med bl. 37r har leggene Ibsens numre 2–22; et eventuelt nummer på bl. 33r (legg [1]) er ikke synlig på grunn av innbinding og skade. Også bl. 1–2, 3–6 og 4–5 må opprinnelig ha vært dobbeltblad. Bl. 81 og 82 må ha vært enkle. Ved innbindingen er dobbeltbladene 3/6 og 4/5 brettet galt, slik at det siste bladet er kommet først. Av legg 13 er bare de to første enkle bladene, bl. 81 og 82, bevart. De to manglende bladene omtales som fjernet («bortklippet») i ES (3, 436). Det manglende kan ha inneholdt begynnelsen av første akt i den planlagte annen avdeling og hørt til først i Ms. 4° 1111d, se omtalen av dette nedenfor. Men Ibsen kan ha fjernet dette da han gikk bort fra planen om tre avdelinger, og brukt annen avdeling som fjerde og femte akt, knyttet direkte til de tre foregående aktene. Bl. 1v, 2v, 4v, 5v, 6v og 118r er blanke.
SKRIFT.
Bl. 33–118 er overveiende omhyggelig skrevet. Bare den første aktoverskriften (bl. 33r) er streket under. Ibsen har satt skillestrek etter aktene. Bl. 117 er skjødesløst skrevet. Bl. 1–6 er omhyggelig skrevet, bortsett fra tillegget på bl. 3r, som er mer skjødesløst; på tittelsidene har han brukt forskjellige understrekninger.
MS.4° 1111D, BL. 119–38 (B.I, UTKAST 9)
Arbeidsmanuskript til deler av de to første akter i den planlagte annen avdeling av i alt tre. Egenhendig leggnummerering [1]–18.
INNHOLD OG GENETISK STATUS.
Manuskriptet er renskrevet med noen få rettelser og er en direkte fortsettelse av bl. 33–82 i Ms. 4° 1111c, der leggene er nummerert [1]–13. Begynnelsen av første akt mangler, den må ha stått på de to siste bladene av legg 13. Av annen akt finnes bare begynnelsen. Teksten tilsvarer HIS 6 (i den endelige første avdelings fjerde akt) fra og med til og med . Dette bygger på eller svarer til følgende steder i Ms. 4° 1111a: Hovedtrekkene svarer til notatet på bl. 271. Første akt bygger på bl. 326–37, bl. 119r svarer til bl. 326v. Fra og med slutten av bl. 137v er teksten svært lik den overstrøkne teksten på bl. 338–39r. Manuskriptet må være brukt ved utarbeidelsen av bl. 83–118 (dvs. bl. 83–105) i Ms. 4° 1111c.
DATERING.
Det er trolig bl. 119–38 Ibsen omtaler som «anden del» i sitt brev til Hegel 8. august 1872: «Jeg kan nemlig melde Dem at jeg nu har tilendebragt 2den del af trilogien. Første del: ‹Julian og visdoms-vennerne›, skuespil i 3 akter udgør omtrent 100 sider trykt; den anden del, som jeg nu renskriver, ‹Julians frafald›, skuespil i 3 akter, er af et lignende omfang.» Jf. hans brev til Hegel 24. april 1872: «Af ‹Julian› er jeg snart færdig med 2den afdeling.»
MENGDE, STRUKTUR OG REKKEFØLGE.
De fem leggene [1]4–18 har alle fire blad (to dobbeltblad), i alt 20 blad.
TILSTAND.
Ms. 4° 1111d har vært foldet på tvers. Bl. 126 har vært reparert i overkant, inn mot falsen.
SKRIFT.
Manuskriptet er overveiende omhyggelig skrevet. Ibsen har satt skillestrek ved sceneskift og mellom aktene.
MS.4° 1111E, BL. 139–266 (B.M, UTKAST 13)
Arbeidsmanuskript til den endelige annen avdeling. Bl. 141–266 har egenhendig leggnummerering a–i, k–v. På bl. 139r: «Kejser Julian. / Skuespil i fem handlinger.»
INNHOLD OG GENETISK STATUS.

Bl. 141–266. Arbeidsmanuskript til aktene i den endelige annen avdeling, renskrevet med få rettelser. Teksten er fullstendig og temmelig lik den endelige. Fortsatt er mange navneformer latinske (bl.a. Maximus, Basilius), men her er også noen greske (bl.a. Markos). Ibsen har datert begynnelsen og slutten av hver akt, se Datering nedenfor. På bl. 265r står utkast til replikker som i den endelige utforming er flettet inn i de siste replikkene i stykket.
Bl. 139/140. Omhyggelig skrevet tittelblad og personliste til den endelige annen avdeling, renskrevet på grunnlag av bl. 290/291 i Ms. 4° 1111a. Personlisten har tillegg om hvor og når handlingen foregår, listen og tillegget er med få avvik som i den endelige tekst, med greske navneformer (Maximos). Bl. 139/140 må derfor være skrevet senere enn bl. 141–266.
DATERING.
I bl. 141–266 har Ibsen skrevet inn datoer ved begynnelsen og slutten av hver akt. Datoene er: 21. november 1872 (bl. 141r, begynnelsen av første akt), 12. november (må være feilskrift for desember) 1872 (bl. 164v, slutten av første akt), 14. desember 1872 (bl. 165r, begynnelsen av annen akt), 29. desember 1872 (bl. 185v, slutten av annen akt), 3. januar 1873 (bl. 186r, begynnelsen av tredje akt), 16. januar 1873 (bl. 213v, slutten av tredje akt), 18. februar 1873 (bl. 214, begynnelsen av fjerde akt), 3. februar 1873 (bl. 241v, slutten av fjerde akt), 6. mars 1873 (bl. 242, begynnelsen av femte akt), 13. februar 1873 (bl. 264v, slutten av femte akt). Dette manuskriptet må være det han i brev til Hegel 6. februar 1873 omtaler som «Det sidste stykke» som gjerne kunne gå til trykkeriet som det er, men som han likevel velger å skrive ut en gang til i trykkmanuskriptet.
MENGDE, STRUKTUR OG REKKEFØLGE.
Ms. 4° 1111e består av i alt 128 blad. Bl. 139–40 er ett dobbeltblad. Bl. 141–266 består av 21 legg à seks blad (tre dobbeltblad) som Ibsen har merket a–i, k–v (bokstaven j er utelatt, ingen lakune). Han har paginert første og siste side i hvert legg; pagineringen begynner med 12 på siste side i legg a og fortsetter med 13 på neste side (første side i legg b), videre 24, 25 osv. til 240 (siste side i legg u), 241 og 252 (første og siste side i legg v). Sidetall på rectosider står i øvre høyre hjørne, på versosider i øvre venstre. Bl. 139v (men med Ibsens leggnummer 3) og 265v er blanke.
TILSTAND.
Bl. 206 har et mindre papirtap mot falsen med tap av noen bokstav(deler) på versosiden.
SKRIFT.
Hele Ms. 4° 1111e er overveiende omhyggelig skrevet. Ibsen har satt skillestrek ved sceneskift og etter aktene. På tittelsiden (bl. 139r) har han brukt forskjellige understrekninger.
5. NBO MS.8° 1937C
Egenhendig notat. Første side i et dobbeltblad. Overskrift: «Nye optegnelser.»
INNHOLD OG GENETISK STATUS.
Innholdet er fem korte «optegnelser», med en rettelse. Noe av dette er brukt i den endelige utformingen av stykket, i annen avdelings femte akt (HIS 6, ), jf. trykkmanuskriptet (manuskript 6 nedenfor) legg 37, s. 76. På resten av siden samt på dobbeltbladets siste side har Ibsen skrevet regnestykker; i hvert fall på siste side gjelder disse nye opplag av flere av hans bøker, deriblant Kejser og Galilæer.
DATERING.
Det er rimelig å anta at opptegnelsene er relativt sene, kanskje skrevet under arbeidet med trykkmanuskriptet (manuskript 6) i 1873, se nedenfor om datering av dette. Regnestykkene om nye opplag må være senere enn opptegnelsene og også senere enn førsteutgaven av Kejser og Galilæer, annen utgave kom samme år. De andre verkene som nevnes (Brand, Peer Gynt og De unges forbund), kom alle i nye utgaver i 1874.
MENGDE, STRUKTUR OG REKKEFØLGE.
Manuskriptet består av åtte linjer på første side i et dobbeltblad. De to midtre sidene er blanke.
TILSTAND.
Manuskriptet har svake skrukker.
PAPIR.
Papiret er lyst gulaktig. Siden måler 141 × 221 mm. Jf. omtalen av papiret (type 5) i manuskript 4 (NBO Ms. 4° 1111).
SKRIVEREDSKAP OG -STOFF.
Manuskriptet er skrevet med blekk. Skriftbildet er brunt. Det samme gjelder regnestykkene.
SKRIFT.
Skriften er venstrehellende og overveiende omhyggelig.
STEMPEL OG KATALOGSIGNATUR.
Bibliotekets stempel og katalogsignatur finnes på siden med opptegnelsene.
PROVENIENS.
Som for manuskript 1.
6. KBK COLLIN 262, 4°, II.3
Egenhendig trykkmanuskript. Ett bind. Egenhendig leggnummerering 1–39. Senere pagineringer. På første side: «Kejser og Galilæer. / Et verdenshistorisk skuespil / af / Henrik Ibsen.» Ved henvisning nedenfor til sider i manuskriptet brukes leggnummer + sidetall.
INNHOLD OG GENETISK STATUS.
Legg 1, s. [1] tittelside, s. [3] tittelen, s. [5] «Indhold», s. [7] deltittelside, s. [9–10] «De optrædende», s. 11 – legg 19, s. 98 (leggets andre side) skuespillets tekst (del 1, fullstendig); legg 19, s. 99 (leggets tredje side) deltittelside, s. 101–02 «De optrædende», s. 103 – legg 39, s. 104 (leggets siste side) skuespillets tekst (del 2, fullstendig). Teksten har noen rettelser. I legg 1 har August Larsen føyd til opplysninger om utgiver og år på tittelsiden, og han har føyd til et par navn i personlisten på s. [10]. Det kan være han som har satt røde streker ved antatte skrivefeil. Settermarkeringer og merker etter svertede fingre viser at manuskriptet har vært brukt som trykkforelegg. Det er skrevet på grunnlag av deler av manuskript 4 (NBO Ms. 4° 1111), se bl.a. Ms. 4° 1111c og e. Se også manuskript 5 ovenfor.
DATERING.
August Larsen har skrevet «1873» på tittelsiden. I sitt brev til Hegel 6. februar 1873 sier Ibsen at han regner med å begynne på trykkmanuskriptet om åtte dager og deretter sende en porsjon på 48 sider hver uke. Han gjorde seg først ferdig med arbeidsmanuskriptet Ms. 4° 1111e, som er sluttdatert 13. februar 1873. Trykkmanuskriptet ble sendt porsjonsvis til Hegel. De første 48 sidene ble sendt 22. februar, neste sending 1. mars, tredje porsjon 9. mars, så 48 sider på hver av datoene 22. april, 30. april og 9. mai. Slutten ble sendt 24. mai. Jf. Ibsens brev til Hegel disse datoene (sendingen 1. mars er omtalt i brev 28. februar 1873).
MENGDE, STRUKTUR OG REKKEFØLGE.
Manuskriptet består av 39 legg. Leggene 1–38 har seks blad (tre dobbeltblad), legg 39 har fire blad, i alt 232 blad. Ibsen har nummerert leggene i øverste venstre hjørne av hvert legg. Om et blad som er føyd til etter legg 39, se manuskript 7. Det finnes flere forskjellige senere blyantpagineringer, trolig gjort av to hender (se nedenfor).
Paginering i hånd a:
Fra og med legg 1, bl. [6]r til og med legg 3, bl. [4]v: paginert 11–32; sidetallene 19–24 er (trolig av samme hånd) rettet fra tidligere 21–24, 19–20.
Fra og med legg 11 til og med legg 20: paginert 1–120, med noen rettelser i de første elleve sidetallene.
Fra og med legg 21 til og med legg 30: paginert 1–120.
Fra og med legg 31 til og med legg 39: paginert 1–104.
Paginering i hånd b:
Flere pagineringer, foretatt bare med oddetall på rectosidene:
Fra og med legg 3, bl. [5]r til og med legg 4, bl. [5]r: paginert 1–13.
Fra og med legg 4, bl. [6]r til og med legg 5: paginert 1–7.
Fra og med legg 6 til og med legg 7, bl. [2]r: paginert 1–15.
Fra og med legg 7, bl. [3]r til og med legg 8, bl. [3]r: paginert 1–13.
Fra og med legg 8, bl. [4]r til og med legg 9, bl. [4]r: paginert 1–13.
Legg 9, bl. [5]r og [6]r: paginert 1 og 3.
Legg 1, bl. [1]–[5] og hele legg 10 er upaginert.
I legg 1 er versosidene av de fire første bladene blanke; også legg 19, s. 100 er blank. Alle andre sider er beskrevne.
Innbindingen er trolig besørget av Jonas Collin. Bindet måler ca. 151 × 224 mm. Rygg og hjørner er i brunt skinn; bindets innhold er angitt med gulltrykk på ryggen, som også har striper i gull- og blindtrykk. Permene er trukket med fiolett shirting. Forsatspapiret er nyere, grålig, med bunn- og kjedelinjer. Heftetråden er brunlig.
TILSTAND.
Bindet er noe slitt, særlig nedre del av ryggen. Innbindingen har ført til tap av enkelte tegn mot indre marg. De 39 leggene har vært foldet på langs. Det finnes en del smuss og flekker, bl.a. fingermerker, og stedvis misfarving (særlig tittelsiden). Frontsnittet har en del brune flekker.
PAPIR.
Papiret har svak grålig farvetone. Siden måler ca. 137 × 220 mm (217 mm i legg 32–39).
SKRIVEREDSKAP OG -STOFF.
Manuskriptet er skrevet med blekk. Skriftbildet er brunsort. August Larsen har skrevet med brunsort blekk på tittelsiden. Larsens tilføyelser på legg 1, s. [10] samt settermarkeringene og pagineringene er med blyant. En del streker som markerer (antatte) skrivefeil, er med rød blyant.
HENDER OG SKRIFT.

1. Henrik Ibsen: Skriften er venstrehellende og omhyggelig. I legg 26, s. 70 har Ibsen føyd til en replikk på tvers av skriveretningen. Han har brukt et system av understrekninger i tekst som ikke er replikker, og satt skillestrek etter aktene, noen steder også ved sceneskift.
2. August Larsen: Hans skrift på tittelsiden og på legg 1, s. [10] er omhyggelig. Det kan være han som har satt til de røde korrekturstrekene. Jf. beskrivelsen av manuskript 5 til De unges Forbund ovenfor.
3. Settermarkeringene.
4. Andre: Pagineringene synes å være foretatt av to hender (se Mengde, struktur og rekkefølge).
STEMPEL OG KATALOGSIGNATUR.
Tittelsiden er stemplet «Den Collinske Manuscriptsamling». Katalogsignaturen står på baksiden av forpermen. På bakpermen er det limt en lapp med tallet 877.
PROVENIENS.
Manuskriptet tilhører Det Kongelige Bibliotek, København og inngår i den Collinske Samling. Jonas Collin skjenket samlingen til biblioteket i 1905.
7. KBK COLLIN 262, 4°, II.3, SISTE BLAD
Egenhendige rettelser til annen utgave (1873). Ett blad, med overskrift «Rettelser:». Det er bundet sammen med trykkmanuskriptet (manuskript 6) og følger etter dette.
INNHOLD OG GENETISK STATUS.
Bladet inneholder en liste over feil o.a. i første utgave som Ibsen vil ha rettet til annen utgave samme år; rettelsene er der tatt til følge.
DATERING.
Det må være denne listen Ibsen sendte som vedlegg til brev til Hegel 12. oktober 1873: «Indlagt følger en liste på de småfejl, som jeg har opdaget».
MENGDE, STRUKTUR OG REKKEFØLGE.
Bladet er ikke paginert eller foliert og er beskrevet bare på rectosiden. Det har åpenbart opprinnelig ikke vært oppbevart sammen med det manuskriptet det er bundet sammen med, siden det har vært brettet i tre på tvers.
TILSTAND.
Bladet har vært brettet. Det har brune flekker langs yttersiden.
PAPIR.
Papiret er gulaktig med bunn- og kjedelinjer. Siden måler ca. 137 × 217 mm.
SKRIVEREDSKAP OG -STOFF.
Listen er skrevet med blekk. Skriftbildet er brunt.
SKRIFT.
Skriften er venstrehellende og omhyggelig.
PROVENIENS.
Som for manuskript 6.